torsdag 12. februar 2009

It's only love

Kirken består av et alter øverst i midten, og benkerader nedover på høyre og venstre side. I en begravelse sitter gjester litt spredt bakover i radene på vilkårlige sider, øvrige familie sitter på første rad på høyre side og nærmeste familie sitter på første rad på venstre side.

Da Bjørn ble begravet satt jeg litt spredt bakover i radene på en vilkårlig side, som en venn, og så på nærmeste familie som satt på venstre side. Hver gang en av dem så bort på oss sendte vi dem et medfølende blikk. Etterhvert så vi bare vekk når dette skjedde.

Da grandtanten min ble begravet satt jeg på høyre side, sammen med den øvrige familie, og så på nærmeste familie som satt på venstre side. Hver gang en av dem så bort på oss sendte vi dem et medfølende blikk. Etterhvert så vi bare vekk når dette skjedde.

Igår, da min Bestemor ble begravet var det jeg som var nærmeste familie, jeg satt på venstre side på første rad og fikk medfølende blikk fra øvrige familie på høyre side, første benkerad, og venner som satt spredt bakover på vilkårlige sider. Etterhvert så de bare vekk når dette skjedde.

Nå var det jeg og mine nærmeste som var nærmeste familie, som om vi var blitt oppgradert langsomt fra gang til gang. Nå var det vår tur til å sitte der på venstre side, hjertesiden, som nærmeste familie, på første benkerad.

Jeg håper det er lenge til jeg må sitte der igjen


Men det var en nydelig dag igår, onsdag 11 Februar, dagen da Bestemor ble begravet. Solen skinte og det var blå skyfri himmel og snøen glitret så fint, som om all eksos og gjørme var blitt hvisket vekk av ett nytt lag med snø som var kommet kun for henne.
Som om hele denne dagen var viet til henne, som for at vi som gikk på rad og rekke etter kisten hennes ned til graven skulle få gå i sol hele veien.
Det var som om alt været, rett og slett hele verden sa takk og hadet til min Bestemor som levde 85 år hos oss.
Det skulle bare mangle

Jeg kommer alltid til å tro på kjærligheten. Uansett hva som skjer så kommer jeg til å tro på kjærligheten, det vet jeg.
Mamma og Pappa er skilt. Mamma og stefaren min er skilt. Jeg har med andre ord to par skilte foreldre, eller fire foresatte som alle kunne vært her som bevis på at kjærlighet ikke varer.

Men noe jeg også har, er et par besteforeldre som døde med 15 års mellomrom, men som fra og med igår hviler ved siden av hverandre i samme grav, på grunn av kjærlighet alene

Selv ikke døden kan drepe kjærligheten

- kjærligheten vinner alltid!