Nå er jeg sliten nå.
I gleden over å endelig bli friskmeldt og få lov til å trene igjen glemte jeg det der med å ta ting gradvis, og peiset på fra friskedag 1. Og nå er jeg helt kake, idag sa kroppen min helt stopp!
Hele meg gjør vondt, jeg er kvalm og svimmel,
og vil bare sove i hundre år og bli vekket av en prins som kysser meg.
I går kveld opplevde jeg noe som jeg bare må fortelle om!
Jeg kom syklende oppover gamle ringeriksvei, da jeg så noe lite og svart tusle over veien litt lenger framme.
Det første som slo meg var at det måtte være en rotte, men da jeg kom nærmere så jeg at det var et lite pinnsvin! Det suste i pinnsvintoppfart over veien og ned i den lille gressdelen rett bak autovernet.
Jeg stoppet opp og så på mens den kavet seg gjennom det høye gresset, helt musestille sto jeg og så på det lille vesenet som lagde verdens søteste lille lyd mens den strevde for å komme gjennom.
Da jeg var liten hadde jeg nemlig en dyrebok som jeg elsket, og som Mamma leste for meg nesten hver kveld.
I den boken står det om nettopp pinnsvinlyd, det står at pinnsvin sier "snofle snofle".
Og det gjør de!
Det var et magisk minutt der jeg sto helt stille og fikk lov til å se på den lille situasjonen som utspilte seg midt på gamle ringeriksvei, jeg fikk bekreftet min tanke om at pinnsvin sier snofle snofle, og hele tiden sto jeg og håpet at det ikke skulle komme en skummel bil med store lyder og sterke lys så det lille pinnsvinet måtte krølle seg sammen som en ball.
Og det gjorde det ikke heller :)
<3
I gleden over å endelig bli friskmeldt og få lov til å trene igjen glemte jeg det der med å ta ting gradvis, og peiset på fra friskedag 1. Og nå er jeg helt kake, idag sa kroppen min helt stopp!
Hele meg gjør vondt, jeg er kvalm og svimmel,
og vil bare sove i hundre år og bli vekket av en prins som kysser meg.
I går kveld opplevde jeg noe som jeg bare må fortelle om!
Jeg kom syklende oppover gamle ringeriksvei, da jeg så noe lite og svart tusle over veien litt lenger framme.
Det første som slo meg var at det måtte være en rotte, men da jeg kom nærmere så jeg at det var et lite pinnsvin! Det suste i pinnsvintoppfart over veien og ned i den lille gressdelen rett bak autovernet.
Jeg stoppet opp og så på mens den kavet seg gjennom det høye gresset, helt musestille sto jeg og så på det lille vesenet som lagde verdens søteste lille lyd mens den strevde for å komme gjennom.
Da jeg var liten hadde jeg nemlig en dyrebok som jeg elsket, og som Mamma leste for meg nesten hver kveld.
I den boken står det om nettopp pinnsvinlyd, det står at pinnsvin sier "snofle snofle".
Og det gjør de!
Det var et magisk minutt der jeg sto helt stille og fikk lov til å se på den lille situasjonen som utspilte seg midt på gamle ringeriksvei, jeg fikk bekreftet min tanke om at pinnsvin sier snofle snofle, og hele tiden sto jeg og håpet at det ikke skulle komme en skummel bil med store lyder og sterke lys så det lille pinnsvinet måtte krølle seg sammen som en ball.
Og det gjorde det ikke heller :)
<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar