Da var sommerferien nesten over, og den har gått fort. Alt for fort..
Bursdagen min ble feiret med suksess, ingen uvedkomne og nesten ingen kake på gulvet. Bare litt.
Den påfølgende morgenen etter bursdagen våknet jeg til fullt hus, da det hadde seg slik at både Axel, Aase-Kari, Kristoffer, Johanna, Markus, Sofie, Gine og Labbe endte med å overnatte.
Det må ha vært tidenes mest minneverdige morgen å finne Axel forpint på en madrass i stua, med Kristoffer og Aase-Kari i sofaen en halv meter unna, Johanna (fortsatt sterkt beruset) liggende på den andre sofaen, og Labbe sittende i morgenkåpe mens han spiste gårsdagens potetgull og observerte situasjonen.
Forsamlingen flyttet seg etterhvert oppover i etasjene for å ligge i skje med Markus.
Igår hadde jeg en tårevåt og svært sentimental avskjed med Kristoffer på McDonalds, Bekkestua. Som fjerde medlem av "Een Aap Lust Graag Bananen - CREW, Bærum" ønsker jeg ham all mulig hell og lykke i militæret, og håper han vet at han aldri vil glemmes!
Han er min kommunekompis som jeg alltid vil være veldig glad i, og jeg gleder meg allerede til første perm :)
Ellers har jeg begynt med Cheerleading igjen!
Merket at jeg savnet det da jeg var borte fra det, og at det var akkurat like gøy da jeg begynte igjen.
Jeg var relativt nervøs da vi skulle begynne, med tanke på at det er nesten et halvt år siden sist, og jeg ikke kan si at jeg er i samme fysiske form..
MEN det gikk faktisk veldig bra, og so far ser det ut til at jeg får lov til å fortsette å fly!
Fremover har jeg mange mål jeg vil og skal nå, både når det gjelder skolen og mye annet.
Dette året skal jeg være dedikert til det jeg driver med og faktisk gjøre lekser og lignende som jeg aldri har gjort i hele mitt liv.
Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen og gjøre en innsats for å gjøre det betydelig bedre enn jeg gjorde i fjor.
Jeg skal også være positiv og glad og tenke på alle de fine tingene jeg har og gjør, i stedet for den ene fine tingen jeg ikke kommer til å ha, som befinner seg på Jæren.
Men det skal jeg klare, det også.
Ikke noe problem :)
Og nå er det bare ni dager igjen..
Step one you say we need to talk
He walks you say sit down it's just a talk
He smiles politely back at you
You stare politely right on through
Some sort of window to your right
As he goes left and you stay right
Between the lines of fear and blame
You begin to wonder why you came
Let him know that you know best
Cause after all you do know best
Try to slip past his defense
Without granting innocence
Lay down a list of what is wrong
The things you've told him all along
And pray to God he hears you
And pray to God he hears you
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life
Bursdagen min ble feiret med suksess, ingen uvedkomne og nesten ingen kake på gulvet. Bare litt.
Den påfølgende morgenen etter bursdagen våknet jeg til fullt hus, da det hadde seg slik at både Axel, Aase-Kari, Kristoffer, Johanna, Markus, Sofie, Gine og Labbe endte med å overnatte.
Det må ha vært tidenes mest minneverdige morgen å finne Axel forpint på en madrass i stua, med Kristoffer og Aase-Kari i sofaen en halv meter unna, Johanna (fortsatt sterkt beruset) liggende på den andre sofaen, og Labbe sittende i morgenkåpe mens han spiste gårsdagens potetgull og observerte situasjonen.
Forsamlingen flyttet seg etterhvert oppover i etasjene for å ligge i skje med Markus.
Igår hadde jeg en tårevåt og svært sentimental avskjed med Kristoffer på McDonalds, Bekkestua. Som fjerde medlem av "Een Aap Lust Graag Bananen - CREW, Bærum" ønsker jeg ham all mulig hell og lykke i militæret, og håper han vet at han aldri vil glemmes!
Han er min kommunekompis som jeg alltid vil være veldig glad i, og jeg gleder meg allerede til første perm :)
Ellers har jeg begynt med Cheerleading igjen!
Merket at jeg savnet det da jeg var borte fra det, og at det var akkurat like gøy da jeg begynte igjen.
Jeg var relativt nervøs da vi skulle begynne, med tanke på at det er nesten et halvt år siden sist, og jeg ikke kan si at jeg er i samme fysiske form..
MEN det gikk faktisk veldig bra, og so far ser det ut til at jeg får lov til å fortsette å fly!
Fremover har jeg mange mål jeg vil og skal nå, både når det gjelder skolen og mye annet.
Dette året skal jeg være dedikert til det jeg driver med og faktisk gjøre lekser og lignende som jeg aldri har gjort i hele mitt liv.
Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen og gjøre en innsats for å gjøre det betydelig bedre enn jeg gjorde i fjor.
Jeg skal også være positiv og glad og tenke på alle de fine tingene jeg har og gjør, i stedet for den ene fine tingen jeg ikke kommer til å ha, som befinner seg på Jæren.
Men det skal jeg klare, det også.
Ikke noe problem :)
Og nå er det bare ni dager igjen..
Step one you say we need to talk
He walks you say sit down it's just a talk
He smiles politely back at you
You stare politely right on through
Some sort of window to your right
As he goes left and you stay right
Between the lines of fear and blame
You begin to wonder why you came
Let him know that you know best
Cause after all you do know best
Try to slip past his defense
Without granting innocence
Lay down a list of what is wrong
The things you've told him all along
And pray to God he hears you
And pray to God he hears you
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar