Idag ble jeg vekket av min mann som ringte før han skulle på røntgen. Jeg tok umiddelbart en Paralgin Forte for å være i stand til å snakke og leve generelt, og så husker jeg ikke stort mer. Pillene virker skremmende raskt, og jeg har gått rundt i en slags rus i hele dag.
Det mest bemerkelsesverdige idag må vel være stemmen min, det føles som om noen har fjernet hele ganen min sånn at jeg ikke kan bruke tungen til å lage konsonanter. Og jeg høres ut deretter også. Et godt eksempel er ordet "hadet" som bare blir til "ae". Det er veldig frustrerende for meg, men også veldig underholdende for andre.
Jeg fikk forresten sykebesøk idag, av Labbe og Karen. Aldri vært så glad for å se noen i hele mitt liv! Vi spiste litt smågodt, litt tacolefser og drakk cola og sloss litt i tillegg. Hypokonderen har forresten blitt mye barskere, så idag fikk jeg klem..
Etter noen timer stakk Pappa hodet inn av døren og foreslo at vi skulle runde av nå, fordi jeg trengte "hvile". Jeg nektet og argumenterte og kjeftet og smalt alt jeg kunne helt til besøket var utenfor døren, da sovnet jeg på et sekund.
Jeg skal medgi at Pappa muligens kan ha hatt et poeng..
Doktoren sier at jeg fra og med mandag kan returnere så smått til skolen, noen timer i uken. Jeg savner kantinen! Men på den annen side så sparer jeg latterlig mye penger på å ikke gå på skolen og sløse i kantinen så det er enten eller tror jeg..
Nå begynner LOST, så adios til i morgen!
Kjærsten min <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar