Morgenen idag må kunne regnes som den hittil jævligste: tenk deg at du på nyttårsaften drakk deg så møkkings at du ikke ville kjent igjen din egen mor, og sluknet med to medium størrelse pingpongballer i halsen. Du våkner 6. januar med tungen limt fast i ganen, og pingpongballene har grodd inn i halsen din. Det var min morgen. Au.
Etter et mislykket forsøk på å spise en brødskive med leverpostei, dro jeg og mamma til legen i byen. Etter å ha ventet litt, kom vi inn til doktor Skavlan som kjørte bekreftelsesstrategien, i form av at han kort oppsummert sa: Ja, dette gjør latterlig vondt og det kommer det til å gjøre lenge fremover, det er ikke en dritt jeg kan gjøre. Gå og tapp blod.
Da vi kom inn på laben for å ta blodprøve var jeg litt ute kan du si, jeg hadde jo ikke spist noe siden middagen igår, så jeg bare ramlet ned på stolen foran det smilende blodprøvedamen. Etter de ukentlige blodprøvene jeg tok i forbindelse med lungeinfeksjonen for et år siden har jeg blitt en guru på sprøyter, så jeg ga henne velvillig armen min og opplyste om hvilke blodårer som var de mest gunstige hos meg. På andre forsøk fant hun en fungerende blodåre, og begynte å fylle de mange rørene som skulle fylles. Det var litt fler enn jeg var forberedt på, men jeg fortsatte å stirre kontinuerlig på den livløse potteplanten i vinduskarmen.
Da alle rørene var fylt, var jeg plutselig blitt veldig hvit i huden. Dette la mamma såklart merke til, selvom hun prøvde å skjule bekymringen så var det lett å oppfatte at jeg etter hennes mening hadde sett bedre dager, sånn rent utseendemessig. Da jeg reiste meg sa det poff, og så var alt veldig svart. Jeg kom til meg selv etter en liten stund, og oppdaget til min lykke at jeg var veldig kvalm. Type veldig kvalm. Jeg gikk på do og la meg ned på gulvet der inne, og kom ut igjen i litt piggere form.
Da vi kom hjem fikk jeg dopet mitt, og alt ble med ett mye bedre. Nå har det på mirakuløst vis sluttet å gjøre vondt å svelge, for første gang siden jeg ble syk. Det kan jo selvfølgelig ha en sammenheng med blandingen av Paralgin Forte, Aspirin og Ibux, men det er opptil hver og en å mene noe om.
I halv ett-tiden kom Didrik på sykebesøk, han hadde med seg juice, blåbær, nøtter, kjærlighet på pinne, noen kinesiske fruktgreier, en ukjent steinhard frukt og en kokosnøtt som vi kalte for Bo.
Nå skal jeg gå og prøve å spise noe mens halsen samarbeider. Fred
Etter et mislykket forsøk på å spise en brødskive med leverpostei, dro jeg og mamma til legen i byen. Etter å ha ventet litt, kom vi inn til doktor Skavlan som kjørte bekreftelsesstrategien, i form av at han kort oppsummert sa: Ja, dette gjør latterlig vondt og det kommer det til å gjøre lenge fremover, det er ikke en dritt jeg kan gjøre. Gå og tapp blod.
Da vi kom inn på laben for å ta blodprøve var jeg litt ute kan du si, jeg hadde jo ikke spist noe siden middagen igår, så jeg bare ramlet ned på stolen foran det smilende blodprøvedamen. Etter de ukentlige blodprøvene jeg tok i forbindelse med lungeinfeksjonen for et år siden har jeg blitt en guru på sprøyter, så jeg ga henne velvillig armen min og opplyste om hvilke blodårer som var de mest gunstige hos meg. På andre forsøk fant hun en fungerende blodåre, og begynte å fylle de mange rørene som skulle fylles. Det var litt fler enn jeg var forberedt på, men jeg fortsatte å stirre kontinuerlig på den livløse potteplanten i vinduskarmen.
Da alle rørene var fylt, var jeg plutselig blitt veldig hvit i huden. Dette la mamma såklart merke til, selvom hun prøvde å skjule bekymringen så var det lett å oppfatte at jeg etter hennes mening hadde sett bedre dager, sånn rent utseendemessig. Da jeg reiste meg sa det poff, og så var alt veldig svart. Jeg kom til meg selv etter en liten stund, og oppdaget til min lykke at jeg var veldig kvalm. Type veldig kvalm. Jeg gikk på do og la meg ned på gulvet der inne, og kom ut igjen i litt piggere form.
Da vi kom hjem fikk jeg dopet mitt, og alt ble med ett mye bedre. Nå har det på mirakuløst vis sluttet å gjøre vondt å svelge, for første gang siden jeg ble syk. Det kan jo selvfølgelig ha en sammenheng med blandingen av Paralgin Forte, Aspirin og Ibux, men det er opptil hver og en å mene noe om.
I halv ett-tiden kom Didrik på sykebesøk, han hadde med seg juice, blåbær, nøtter, kjærlighet på pinne, noen kinesiske fruktgreier, en ukjent steinhard frukt og en kokosnøtt som vi kalte for Bo.
Nå skal jeg gå og prøve å spise noe mens halsen samarbeider. Fred
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar