I can only blame myself, you can only blame me

Det å våkne opp etter en turbulent natt er alltid forskjellig. Som regel husker du ingenting av hva du drømte, men du har gjerne en rar fornemmelse i magen om at det er noe som har skjedd som du ikke helt hadde kontroll over. Noen ganger utover dagen hender det gjerne at drømmen kommer tilbake i sin helhet, noe som enten kan fremkalle et smil, et grøss eller mindre glade tanker.

Da jeg våknet idag hadde jeg en rar fornemmelse i magen om at det var noe som hadde skjedd som jeg ikke helt hadde hatt kontroll over. Da jeg sto og lagde meg en brødskive og stirret fascinert på Panneluggen, kom du plutselig tilbake, og fremkalte både et smil, et grøss og noen mindre glade tanker. Men jeg husker hvertfall hva jeg drømte, og jeg håper jeg ikke drømmer det flere ganger for jeg vil ikke savne det. Jeg vil ikke savne deg, noe jeg i edru eller våken tilstand er rimelig sikker på at jeg faktisk ikke gjør.

Men om natten faller alle murer og stengsler ned, tankene er på hjemmebane og kan utspille seg fritt til å skremme, behage eller påminne om en tid som ikke lenger er her, og som jeg ikke lenger tør håpe at kommer tilbake, uansett hvor fint det en gang var.

Men älskling, i natt kom du tillbaka, och allting var förlåtat i en selsynt lycklig dröm
Och just i ögonblicket när jag vaknar, ser jag skuggen av hoppet försvinne från mitt rum