Save your sermons for someone thats afraid to love

Nok en gang har jeg lest gjennom bloggen min og tenkt jøss, dette må være en kjedelig blogg for alle andre enn meg. Så i håp om at noen finner livet mitt mer spennende enn sangtekstene jeg liker, hopper jeg i det og skriver litt om nettopp livet mitt.

To kvelder tilbake hadde jeg en interessant spasertur med Einar. Vi hadde vært hos Ida på kolsås og skulle traske bort til sykehusveien for å besøke Tor-Emil. På veien begynte regnet sakte men sikkert å øke i styrke, sakte nok til å gi oss illusjonen om at det ikke regnet så veldig, der vi gikk skjermet av hetter og caps. Men så åpnet himmelens sluser seg og dusjet oss vel og lenge med regndråper så store som drops, men på dette tidspunkt var vi travelt opptatt med poenget i historien, nemlig: padder. toads. ja riktig! Ca 5 meter ned i veien fra Ida så vi den første og tenkte "det hadde jamen vært gøy å ta den med oss og skremme Tor-Emil med selskap. Det hadde vært gøy ja. Jajamen"
Ti meter lenger ned i veien treffer vi enda en. Denne gangen var det ingen kjære mor, toalettmappen min måtte tømmes og bli residens for en middels stor padde som etter nøye omtanke fikk navnet Jigglypuff.
Og tror du ikke vi på vår ferd klarer å finne ikke bare én - men tre padder til! Jeg nevner i fleng: Den halvdøde og lett funksjonshemmede som fikk navnet Flo Rida, den morbid overvektige som vi døpe Don, og til slutt den bittelille spretne som ironisk nok fikk navnet Persen. Etter et par rømningsforsøk fra utakknemlige padder skjønte vi at tilgang på oksygen var et privilegie som måtte inndras, så det ble ganske varmt og trangt inni toalettmappen, noe som førte til at da jeg noe ufrivillig måtte slippe dem løs på Thomas' kommando var Flo Rida tatt av dage, Persen hadde mistet spretten og Don var faktisk gått ned i vekt.

Disse første ukene av sommerferien har vært fylt med gode venner, fornyede vennskap, nye vennskap, musikk, latter og sang. Solen har uteblitt for det meste, med unntak av noen fantastiske dager i hagen med Bon Iver, Jarle Bernhoft, Kings of Leon og ikke minst Lisa Ekdahl som er min nye semi-lesbiske kjærlighet og nåværende header på bloggen.

Det å komme over noe er en underfundig og langsom prosess. Det er liksom ingenting som er logisk i denne prosessen har jeg funnet ut. Uten å gå noe videre inn på temaet - det å komme over noen handler om å lære av det negative, huske det positive, og fokusere på det fremtidige og forhåpentligvis enda bedre du har i vente

"Jeg har kommet til at kjærlighet er en sykdom, et vanvidd, en epidemi som reduserer sine unge menn og kvinner til idioter" - Virginia Woolf