Med eller uten

Jeg har gått gjennom en løsrivelsesfase bare en gang tidligere så lenge jeg kan huske. Det var da jeg var rundt 11 år, og plutselig ikke trengte Mamma'n min på samme måte som før

Jeg vet lite om løsrivelse, og det finnes nok forskning på området, men skulle jeg skrevet ned symptomene ville jeg brukt mine egne:

En stund kunne jeg ikke sove borte, fordi jeg tenkte på Mamma hele tiden. Jeg kunne ikke se en film der noen døde uten å bli redd for at det samme skulle skje med Mamma
Utallige ganger måtte hun hente meg midt på natten hos venninner for å kjøre meg hjem og la meg sove i hennes seng

Men så dro Mamma til Kina i tre uker. Og i tre uker tenkte jeg ikke konstant på om Mamma levde, om hun hadde det bra, og det konstante savnet var ikke tilstede
For første gang klarte jeg meg uten henne

I korte trekk er mine symptomer på løsrivelse at i forkant av løsrivelsen er jeg i overkant avhengig, trengende og har et konstant savn og en konstant uro angående den det gjelder. På en måte blir jeg mer avhengig enn noen gang, kun for at det rett etterpå blir helt motsatt

For å løsrive meg fra noen må jeg ha en sånn periode

Jeg har nettopp hatt den perioden for andre gang i mitt liv, og den varte lenge, men nå er den over, helt plutselig var den over en gang i forrige uke
Nå er alt som det er, som det må være og jeg aksepterer det, du er i Stavanger og jeg er her, jeg er innforstått med situasjonen og har det bedre enn på lenge

For nå klarer jeg meg fint :)