I like the word soul - and I like the word mate

Noen ting og situasjoner er helt uforanderlige. De kan ikke forandres, og av og til er det nettopp det som er redningen. Du avstår fra total fortapelse nettopp fordi du fornuftig nok innser at det ikke vil hjelpe uansett, da det ikke er noe du kan gjøre med situasjonen

For de som ikke skjønte hva det hadde med noenting å gjøre, la meg forklare, og les deretter det samme igjen:

Jeg pleide å spre denne oppfatningen, når noe trist skjedde med folk rundt meg sa jeg til dem:

"Men uansett hvor mye du gråter eller uansett hvor mye du slutter å være med venner, så har kjæresten din fortsatt dumpet deg, venninnene dine sviktet deg eller du har fortsatt mistet jobben. Så hvorfor gråte i det hele tatt? Det forandrer ingenting"

Men hva skjer når fornuften svikter? Når du blåser i alle teorier om hva som bør gjøres eller hvordan noe bør håndteres, når du mest av alt bare skulle ønske at det var annerledes? Uavhengig av om du egentlig kan gjøre noe med det?


Jeg vet ihvertfall hva jeg vil. Hva jeg skulle ønske. Men jeg vet samtidig at jeg ikke kan gjøre noe som helst for at det skal bli sånn.



Og så døde hele verden