Save Tonight

I går kom Labbe hjem!

Jeg sto og trippet hjemme en time før jeg egentlig trengte å være på stasjonen, og jeg var på stasjonen 20 minutter før bussen i det hele tatt kom.

I 20 minutter sto jeg og rettet på håret og klærne mine og hjertet mitt hoppet over et slag hver gang jeg hørte et stort kjøretøy i tunnellen.

Etter omtrent 20 sliker falske alarmer kom ENDELIG torpekspressen rullende, og ut kom..

..en dame. NEDTUR!

Etter noen sekunders hjertestans kom endelig riktig person ut av døren, og jeg satte inn 30 meter spurt rett mot ham, han rygget bakover men for sent, jeg var allerede fremme!

Etter et VELDIG gledelig gjensyn fra min side, og etter å ha funnet meg i at det ikke gikk an å holde hender, kysse, klemme, bære koffert OG gå samtidig gikk vi bortover til bilen og kjørte hjem.

Hjem! <3

Da jeg våknet idag morges fant jeg meg selv uten hverken pute eller dyne, presset ut mot kanten av sengen med en snorkende labbe i besittelse av to sett dyner og puter ved siden av meg, med et tilfreds smil.

Alt var med andre ord akkurat som det skal være!

Da jeg skulle følge ham til toget tilbake igjen idag fantes jeg ikke verken trist, snufsete eller gråtende, fordi jeg visste at

vi ses jo igjen!

Save tonight

And fight the break of dawn

Come tomorrow

Tomorrow I'll be gone