Jeg tenkte litt nå, tanken min er i hodet mitt fortsatt og har noen ord som suser rundt inni hodet som gjør at jeg skjønner hva den handler om, men jeg vet ikke enda helt hva poenget med tanken er så jeg prøver derfor å skrive den ned og se om det er noen mening i den
Stikkordene til tanken er: personlighet, humør, hvordan kan man vite?, forandre seg, ekte
Så derfor. Jeg har tenkt litt, spesielt i forhold til meg selv. At en personlighet kan ha så utrolig mange aspekter ved seg selv, at det faktisk nesten er umulig å kjenne en personlighet ut og inn, så godt at ingen handling eller reaksjon fra denne personligheten ville komme som en overraskelse
Jeg forandrer personlighet utifra hva slags sinnstemning jeg er i, noe som igjen forandrer seg utifra hva som skjer i livet mitt. Hvordan jeg har det inni meg, i hodet mitt og i brystet mitt, rett over der de første ribbena starter, et lite stykke under halsen, inni der vet du. For det er der det sitter hvis noe er galt. Eller riktig for den saks skyld
Men hvertfall. Hvordan kan noen vite hva som er Julie? Hvem som er Julie? Og hvordan kan Julie vite hvem som er Julie?
Jeg tror aldri noen vil kunne kjenne meg helt, alle aspekter av min person og mine tanker og oppfatninger, hvordan jeg forholder meg til ting som skjer og hvordan jeg reagerer i forskjellige situasjoner jeg møter
Jeg tror aldri jeg vil slutte å overraske noen. Ikke meg selv heller. Jeg blir stadig overrasket over følelsen som sitter inne i brystet mitt og styrer hvordan jeg har det, hva jeg gjør og hvordan jeg er
Og det utløses av de rareste ting
Jeg skulle ønske jeg hadde et utgangspunkt, et fast holdepunkt jeg kunne forholde meg til og returnere til, noe som var Den Ekte Meg. I bunn og grunn
Jeg vet enda ikke helt hvem dette er, hvordan hun har det eller om jeg noensinne kommer til å finne henne inne i meg selv
Men kontroll hadde vært fint. Jeg skulle ønske jeg sluttet å overraske meg selv
Og det var neimen ikke så mye mening i denne tanken likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar