Igår fikk jeg ikke blogget noe som helst, og her kommer den gode forklaringen på akkurat det:
Da jeg våknet, så huden min ut som bobleplast av halv-god kvalitet.
Jeg valgte å overse det, og kledde på meg og dro til frognerparken. Der traff jeg kjente og kjære Charmers-utøvere + Aylar og Didrik. Etter noen timer med stunting, kaffedrikking, tanning og irritasjon over noen hippier som satt og gnålte på teppet ved siden av, dro vi hvert til vårt.
Om kvelden kom Labbe på besøk, sliten etter å ha vært byggmester bob hele dagen. Vi hadde akkurat lagt oss ned for å se på film, da mamma kommer inn og sier: Vi må dra på legevakten.
Dette skyldtes at huden min fortsatt så ut som bobleplast, men nå av meget god kvalitet. Og veldig rød kvalitet. Mamma hadde ringt legevakten som kunne opplyse om at dette ovehodet ikke var et vanlig symptom i forbindelse med kyssesyken, og at hvis vi ikke fikk behandlet det så kunne jeg få pusteproblemer. Så vi dro.
Labbe som den gentleman han er, ble med på legevakten og ble fra seg av lykke da han så at det var en TV på venterommet, som viste Det Beste Av Trond Kirkvaag. Jeg skjønner når jeg er slått, så jeg la meg ned og sov på fanget hans mens han satt og fniste for seg selv.
Etter ikke alt for lenge var det min tur, og vi fikk komme inn på kontoret til en litt sliten dame. Hun kunne fortelle at utsettet var en allergisk reaksjon på dopet mitt, Paralgin Forte, og at dette rammer kun én av tusen blandt de som tar Paralgin Forte. Hun sa til og med gratulerer.
Så jeg er altså den ene av tusen som får denne skalldyrallergilignende reaksjonen på noen stakkars smertestillende tabletter. Jippi
I bilen på vei hjem lot jeg mamma og Labbe vitse i fred om ting som ingen andre enn dem selv syns er morsomt, mens jeg tenkte over hvorfor alt dette skjer med meg.
Jeg må virkelig ha ødelagt karmaen min for alltid, sikkert på grunn av en hendelse jeg selv ikke husker en gang.
Kan det ha vært da jeg ved en ulykke glemte undulaten i kjøleskapet?
Kan det ha vært den gangen jeg ikke lukket vinduet på rommet mitt en kald desembernatt så alle fiskene fikk isbit på seg?
Eller kanskje det skyldes den gangen jeg lurte mormor til å tro at det var venteliste på telefonsvareren min så hun ble sittende og holde linjen i en halvtime? Jeg vet ikke, men noe er det.
Jeg forventer å bli påkjørt så fort jeg er frisk.
Da vi endelig var hjemme igjen fra legevakten satte vi på The Devil Wears Prada, etter Labbes ønske, tro det eller ei. Vi har nå konkludert at det er verdens kjedeligste film, og at Anne Hathaway egentlig er ganske pen. Førstnevne er min konklusjon, sistnevnte er Labbe sin.
Klokken åtte i dag morges klarte jeg ikke holde meg lenger, så da begynte jeg morgenklengingen min, til Labbes store fortvilelse. Klokken halv ti ga han etter, noe som er imponerende lang tid!
Vi var begge enige om (=Labbe sa) at siden jeg hadde vært så sykt irriterende så måtte jeg lage ostesmørbrød til frokost. Fire til ham, to til meg. Jeg gjorde så, og da var det en blid kjæreste som spiste og så på Discovery Channel <3
See så glad gutt!
Her i dyp konsentrasjon for å se på Discovery Channel..
Da jeg våknet, så huden min ut som bobleplast av halv-god kvalitet.
Jeg valgte å overse det, og kledde på meg og dro til frognerparken. Der traff jeg kjente og kjære Charmers-utøvere + Aylar og Didrik. Etter noen timer med stunting, kaffedrikking, tanning og irritasjon over noen hippier som satt og gnålte på teppet ved siden av, dro vi hvert til vårt.
Om kvelden kom Labbe på besøk, sliten etter å ha vært byggmester bob hele dagen. Vi hadde akkurat lagt oss ned for å se på film, da mamma kommer inn og sier: Vi må dra på legevakten.
Dette skyldtes at huden min fortsatt så ut som bobleplast, men nå av meget god kvalitet. Og veldig rød kvalitet. Mamma hadde ringt legevakten som kunne opplyse om at dette ovehodet ikke var et vanlig symptom i forbindelse med kyssesyken, og at hvis vi ikke fikk behandlet det så kunne jeg få pusteproblemer. Så vi dro.
Labbe som den gentleman han er, ble med på legevakten og ble fra seg av lykke da han så at det var en TV på venterommet, som viste Det Beste Av Trond Kirkvaag. Jeg skjønner når jeg er slått, så jeg la meg ned og sov på fanget hans mens han satt og fniste for seg selv.
Etter ikke alt for lenge var det min tur, og vi fikk komme inn på kontoret til en litt sliten dame. Hun kunne fortelle at utsettet var en allergisk reaksjon på dopet mitt, Paralgin Forte, og at dette rammer kun én av tusen blandt de som tar Paralgin Forte. Hun sa til og med gratulerer.
Så jeg er altså den ene av tusen som får denne skalldyrallergilignende reaksjonen på noen stakkars smertestillende tabletter. Jippi
I bilen på vei hjem lot jeg mamma og Labbe vitse i fred om ting som ingen andre enn dem selv syns er morsomt, mens jeg tenkte over hvorfor alt dette skjer med meg.
Jeg må virkelig ha ødelagt karmaen min for alltid, sikkert på grunn av en hendelse jeg selv ikke husker en gang.
Kan det ha vært da jeg ved en ulykke glemte undulaten i kjøleskapet?
Kan det ha vært den gangen jeg ikke lukket vinduet på rommet mitt en kald desembernatt så alle fiskene fikk isbit på seg?
Eller kanskje det skyldes den gangen jeg lurte mormor til å tro at det var venteliste på telefonsvareren min så hun ble sittende og holde linjen i en halvtime? Jeg vet ikke, men noe er det.
Jeg forventer å bli påkjørt så fort jeg er frisk.
Da vi endelig var hjemme igjen fra legevakten satte vi på The Devil Wears Prada, etter Labbes ønske, tro det eller ei. Vi har nå konkludert at det er verdens kjedeligste film, og at Anne Hathaway egentlig er ganske pen. Førstnevne er min konklusjon, sistnevnte er Labbe sin.
Klokken åtte i dag morges klarte jeg ikke holde meg lenger, så da begynte jeg morgenklengingen min, til Labbes store fortvilelse. Klokken halv ti ga han etter, noe som er imponerende lang tid!
Vi var begge enige om (=Labbe sa) at siden jeg hadde vært så sykt irriterende så måtte jeg lage ostesmørbrød til frokost. Fire til ham, to til meg. Jeg gjorde så, og da var det en blid kjæreste som spiste og så på Discovery Channel <3
See så glad gutt!
Her i dyp konsentrasjon for å se på Discovery Channel..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar